Journalistikken har forandret seg noe med årene. I hvert fall er ordbruken langt fra den samme i dag som den var for 50 og 100 år siden. Vi skal nå gi dere noen smakebiter på hvordan Arendal Byorkester er omtalt i pressen opp gjennom årene, og begynner med en notis fra Vestlandske Tidende en gang midt på 1930-tallet, signert King:

La gå at Arendal ikke er så belesset med adspredelser av enhver art som byen er vakker og rik på gaver fra naturens hånd. Men folket er i hvert fall takknemlig for det de har og for de gleder i godt og smått som likevel gjør livet så herlig å leve her. Som i går kveld da Arendal Byorkester med dirigent Scharff i spissen og med verdens beste trommeslager Arthur Johansen på tampen ga konsert fra musikkpaviljongen. Tusentall av lyttende mennesker i Kirkegaten og utover Langbryggen, med ungdommen som det absolutt dominerende innslag. Livsglad og tekkelig ungdom, velkledd, men ikke snobbet. Frem og tilbake så lenge eventyret varte. Der, midt imot, musikken; snart tordnende kraftig eller besettende ilter, snart så dempet og mild at hvem som helst måtte bli ydmyk og god. Utenfor, havet som også har et fast tak på sinnene, og innenfor, alle de trygge hjemmene. Og så kirkespiret høyt opp mot den stjerneklare augusthimmel. Jo, det er i slike timer vi alle blir glad i byen vår. Det er slike timer som bidrar til å gjøre livet herlig å leve her. Honnør for Arendal Byorkester!



Det er mulig det var den såkalte 50 års jubileumskonserten i oktober 1935 det ble skrevet om. Da var Pollen pyntet med fakler og kulørte lykter. På programmet sto blant annet marsjen ”El Capitan” av Sousa og ouverturen til ”Lette kavalleri” av Suppé.

Vi tar også med en omtale fra Fædrelandsvennen omtrent på samme tiden etter en konsert Byorkesteret – eller Arendal Janitcharorkester som avisen skrev – holdt i Kristiansand:

Programmet bød på flere store ting og ble utført på en beundringsverdig måte når man tar i betraktning at det var dilettanter som behandlet de forskjellige instrumenter. Orkesteret sparte seg heller ikke, men ga flere numre utenfor programmet. Det flinke orkesteret hadde fortjent større besøk. Etter endt konsert spillet orkesteret på veien mot byen, etterfulgt av store menneskemasser. Utenfor Ernst hotell ga orkesteret en del numre til beste under stormende bifall.

De mange navneskifter gjør at det er mange muligheter til å markere jubileer i Arendal Byorkester. Uvisst av hvilken grunn ble det feiret 65 års jubileum i februar 1953. Først konsert i Turnhallen, og så fest i Musikkens hus. Den senere Agderposten-medarbeideren, og nåværende dirigent for Frelsesarmeens hornorkester Jan Henriksen anmeldte jubileumskonserten for Tiden, og skrev blant annet:

Neste nummer var Stephen Adams kjente ”The Holy City” med Rolf Christensen som solist på baryton. Christensen har en pen tone, men kom ikke riktig til sin rett. Det hele druknet ofte i akkompagnementet, som var vel rått og overdøvende, særlig kunne triolfigurene i koret vært mer nennsomt utført. Det hadde nok vært bedre å la flere av musikantene ta pause i det partiet. Christensens frasering og pusteteknikk var ikke helt bra, og til tider virket det som om instrumentet var noe lavt stemt. Konserten som helhet var slett ikke verst. Orkesteret rår over mange gode krefter, som koordinert under kyndig ledelse kan bringe korpset enda lenger fremover. Men vi synes Lorang Hoels direksjon var mer ”taktslåing” enn egentlig nyansering, avbalansering av gruppene og finere differensiering i tempi og foredrag. Hornmusikk kan være høyverdig musikk det også, og vi vil ønske Byorkesteret alt mulig hell i det fortsatte arbeid for musikken i Arendal.

Vi tar også med en uttalelse fra legenden Trevor Ford. Han gjestet Musikkorpset Presto våren 1982 og hadde seminar som ble avsluttet med konsert i Sjømannskolens aula. Den kjente musikkinspektøren uttalte da til Agderposten at ”Musikkorpset Presto er et fantastisk kultivert og dannet korps – og med viljen til å spille nyansert og musikalsk. Med slike kvaliteter er det heller ingen tvil om at Presto er et veldisiplinert korps.”